Flere bilder



Rommet mitt:-)





Her har de pynta seg til Pongal-festivalen, som er en fest der de tilber gudene for å få god avling! En sånn sari som hun til venstre har koster ca 50-60 kr.

Nanna-Camilla-Olivia-Ida

POngal-ofring. Her kokte de ris, og alle skulle legge oppi litt ris hvermer






Det tok meg ca 11 mnd å sortere de litt over 1500 bildene fra turen ...

Her var en dame som bodde på barnehjemmet med datteren sin fordi mannen hennes døde i en ulykke...hennes oppgave var å koste på barnehjemmet. Etter en stund ble begge to kastet ut pga lille Jangel gråt for mye om natten, så hun vekket alle. Prikkene  hun har i ansiktet er etsymbol på familien. 3 prikker; en for henne selv, en for moren og en for faren. 

Utsikten over Madurai sentrum.

Tailors Market. Her vi fikk kjøpt hva vi ville som var laget i stoff, men for min del ble det mest Alibaba bukser i luftig stoff. De skreddersydde buksene kostet ca 50 norske kroner, så det var ganske dyrt til å være India!

Meenakshi-tempelet i Madurai. Fantastisk flott tempel med 5 store søyler like som denne, med utskjærte guder i forskjellige former  og fasonger.

Her ble jeg lurt av noen sigøyner-lignende folk, som sa de ville gi oss en gave, og ga oss dette nydelige stempelet på hånden, og så ville de ha tips etterpå..Så jeg sa jeg skulle kjøpe et armbånd ved siden av, og ga de 100 rupi, noe som er MYE penger for dem! (selv om det bare er 10 norske..) Så tok de hele pengen, og nektet å gi vekslepenger fordi jeg hadde fått denne dritt-stempelet....

Dette er  Sheema. HUn var 14år gammel, og bodde i et hus på barnehjemmet sammen med eieren Ms. Shilla. Hun hadde blitt adoptert av Shilla da hun var nyfødt, enten fordi foreldrene døde eller ikke ville ha henne, fordi hun er litt tilbakestående. De andre barna ville ikke være med henne fordi de sa  hun var gal.  I mens vi var  der, sluttet hun på skolen også, fordi legen hadde sagt hun var syk i hele kroppen og ikke kunne gå på skolen... så hun ble gitt masse medisiner og måtte heller være hjemme å gjøre husarbeid. Hun var den av barna jeg ble aller mest glad i, og som jeg ofte tenker på hvordan det går med, fordi det er ikke så lett å være tilbakestående eller funksjonshemmet i India...











Phattay- min indiske mamma, Indra- kokken vår som hadde i oppgave å lage mat og ta vare på oss. Olivia, den sveitsiske romkameraten min som var veldig spesiell og hadde blitt sendt dit av foreldrene sine uten at hun ville selv.  SÅ dagene hennes gikk ut på å ligge på rommet og vente på at kjæresten skulle ringe :-) når hun hadde vært der 1mnd og skulle bli flytta var det ingen av barna som visste hvem Olivia var :p

Her ser jeg jo veldig svett og trøtt ut, og det var nok akkurat det jeg var :D

Navaneetham!

Aberna, søt jente med sykt lange og mye hår på armene. Men de indiske jentene bruker olje i håret for at det ikke skal bli bleket av sola, så hun her, lille jenta på rundt 13 år, hadde sin i en spritflaske hunhadde funnet på gata. Så jeg spurte henne om hun ville ha en ny, siden hun  var så flau over den hun hadde. Jeg hadde en Imsdalflaske med sånn drikketut på med fra Norge, og ga den til henne. Hun begynte å gråte for hun hadde aldri fått noe så fint i hele sitt liv!



Bakerne sto på gata å bakte brød!

Begravelsesbil

Søt nonne :-)

Det kommer noen flere bilder, ca 200 har jeg å vise fram:P



MIn siste uke!

Har ikke saa mye aa skrive om min siste uke. forrige helg var jeg i Madurai paa shopping. kofferten min var litt tom, saa jeg maatte fylle den med et par sarier og saanne nodvendige ting! ...

Ellers denne uken har vi bare vaert paa barnehjemmet. Ida reiste fra meg paa fredag, saa det var trist aa si farvel til henne etter 3 mnd sammen!! Er ganske tomt paa rommet mitt naa..Men ida ser jeg jo igjen, for hun bor bare i Kobenhavn saa det gaar fint.

Denne helgen er jeg bare alene paa barnehjemmet. Alle de andre har reist paa tur, mens jeg valgte aa tilbringe den sammen med barna og begynne aa pakke litt og sortere alle tingene mine..
Er veldig klar for aa komme hjem til Norge naa, selv om alle klager paa kulda. Gleder meg til aa ikke svette! :D og jeg drommer om norsk mat hver dag naa.. Saa det blir deilig.

Mandag reiser jeg herfra, og det blir en lang hjemreise med 7 timer venting i Chennai og 4 timer i Frankfurt foer jeg lander i Oslo. :)
Saa foer det kommer jeg ikke til aa skrive noe mer her. Kanskje jeg leggger ut noen bilder fra turen etterhvert :-)



Bettybastin,kino, diverse Mars dager :))))))

20.03 Idag skulle Ida og jeg møte en dame som heter Bettybastin, som Ida hadde møtt mens jeg var borte. Hun er 40 år og har vokst opp her på barnehjemmet. Hun er styrtrik, eller mannen hennes er det. Hun fortalte oss at de giftet seg av kjærlighet, men de måtte krangle med foreldrene i 3 år før de fikk tillatelse til å gifte seg, fordi familien hans er en fin familie, og det er ikke noe god status for familien hans å gifte seg med en jente som har vokst opp på et barnehjem og ikke har foreldre.. Ganske sykt å tenke på at de måtte krangle i 3 år for å få tillatelse til å gifte seg med den man ønsker selv, istedet for at foreldrene velger for dem.
Hun skulle ta oss med til et hotell her i Dindigul som har basseng1, som vi ikke har visst om før hun fortalte om det.. Det var et fint hotell, ikke så mange folk eller turister der, men det var visst helt greit at vi badet med bikini. Så da vi kom dit, sto det et skilt med "only ladies" , så vi ble veldig glade og tenkte at da slapp vi indiske menn som stirrer! Vi valge allikevel å bade med tskjorte og bikiniunderdel, siden det var menn som jobbet der, og de er ikke særlig diskre når de stirrer... Betty badet med en lang kjole, med lange armer og lange bukser under... Så etter vi hadde hoppet ut i bassenget, kom det en gjeng med 7 indiske gutter... Vi spurte Betty hvorfor de kunne komme dit når det var "only ladies", men hun fortalte at det var bare sånne ting de skrev, uten at det hadde noen mening eller at de fulgte det på noen måte. Merkelig..
Men det var utrolig deilig å få bade, for nå begynner det å bli sykt varmt her! I følge værmeldingen er det ca 37 grader om dagen, 32 grader når vi legger oss og 29 grader om natten... Det er nesten aldri strøm om natta  vi har ikke noe vifte,  så det er rimelig svett her på det lille rommet våres. Jeg sover dårlig om natten,så det er hardt å stå opp 05.30!
Da vi skulle dra fra hotellet, finner Betty den lille rosa scooteren sin. Så sier hun "får dere plass begge to?" først trodde vi det  var en tull, men neida! Betty, Ida og meg på en liten rosa scooter i den syke trafikken her! Jeg var dritnervøs og selvfølgelig bruker man jo ikke hjelm eller noe, så det føltes veldig trygt må jeg si... Men vi kom oss hjem til huset hennes, der vi fikk servert kjeks, før vi plutselig skulle kjøre i hennes knallgule bil for å hente sønnen hennes på skolen..det var en hyggelig tur, selv om det er litt spesielt å henge sammen med en 40 år gammel dame, bare fordi hun ikke har noe annet å gjøre i løpet av dagen :p

  25.03 idag skulle vi på kino med vår nye venn BettyBastin! Da vi skulle gå fra barnehjemmet, var det 3 av barna som hadde fri fra skolen, så de spurte om de kunne bli med oss, og det var selvfølgelig helt greit! Så vi hadde med oss Divia, Hindumatthi og en gutt med for vanskelig navn til at jeg klarer å huske det :P vi møtte Betty i kinoen, og siden hun har ræva full av penger, ville hun gjerne betale for alle sammen. Det ble 800 rupis for 6 kinobilletter, altså 80 norske kroner. Det var ganske dyrt til å være india faktisk, og mye penger med tanke på at de som jobber her på barnehjemmet tjener 3000 rupi i måneden.. Kinoen var veldig fin, og den lignet på kinoen i Drammen, så jeg følte meg veldig hjemme og glemte nesten at jeg var i India, bortsett fra at filmen var på tamil. Det var en bra film, og vi hadde fått balkongplasser og Betty spanderte popkorn, brus, noe kake-aktig greie med grønnsaker inni. De 3 barna var så glade og jeg tror de koste seg veldig. Det er ikke ofte de reiser noe sted utenfor barnehjemmet, så det var fint å kunne ta de med. Det som er merkelig er at alle folkene klapper og plyster mye, spesielt hvis de nevner personer som for eks. Ghandi, og det er ingen som har mobilen på lydløs, og det er helt greit å snakke i telefonen mens filmen er på. Og filmen varte i 2 timer og   50 minutter, med pause midt i filmen.. Så litt annerledes enn hjemme :))

  27.03 MAMMA, FØR DU LESER, INGEN GRUNN TIL BEKYMRING. Idag på morgenen kom vKeshore, en av guttene bort til Ida og meg og fortalte at det hadde sprengt en bombe her i Dindigul, og det var 3 mennesker som var døde og en som hadde mistet beinet. Han fortalte det som om det var en helt normal ting, og begynte å legge ut om at det var millitærfolk i hele byen... jeg ble først redd og visste ikke helt hva vi skulle gjøre, men vi spurte en av de voksne damene her om det var sant. Og hun bare: jaja det var en bombe på busstasjonen men den var bare liten så det var ikke noe big deal.. Busstasjoen er ca 10 minutter unna her vi bor, så det er ganske nærme, og vi synes det var kjempeekkelt. Damene her begynte bare å le av oss og snakket noe om at det bare var demonstranter som gjorde litt opprør, og det var jo tross alt 10 minutter unna her vi bor.. Så hele dagen gikk de ansatte her å lagde vitser om bomber og lo av oss. Vi ringte til Projects Abroad for å høre om de visste noe mer, og kansnje kunne gi oss et litt mer seriøst svar på hva som hadde skjedd og om det var noe farlig. Mitra på kontoret hadde ikke hørt om noe, men hun skulle sjekke det ut. 15 min senere ringte hun tilbake og fortalte at dt hadde vært en bombe på busstasjonen, men at den var liten men 3 personer var blitt skadet.hun nevnte ingenting om opprør og millitære, så hun mente det var helt trygt for oss å reise til byen. Men det er ganske rart å tenkte på at her nede bare ler de av det og bare tenker at "jaja det var jo bare en liten bombe så da er det ikke så farlig"... Synes det var en merkelig opplevelse, men satser på at det ikke skjer igjen!  

  Fant akkurat en artikkel der det sto at 8 mennesker var skadet
http://www.thehindu.com/news/national/tamil-nadu/gang-hurls-bombs-at-murder-accused/article4554325.ece  



Bilder :)



Besøk av kjæresten min og jeg flytter "hjem" igjen <3

10.05 dro jeg til flyplassen i Madurai for å møte Mats. Det var kjempekoselig å se han igjen! Han hadde vært på jobb i Dubai, og derfor passet det fint med en tur til India :p
De 3 første dagene skulle vi bo på hotell Supreme, der vi alltid har bodd når vi er i Madurai fordi det er et fint hotell i forhold til at det koster 100 kr natta, og er ganske fritt for maur, edderkopper og andre ekle ting. Mats var ikke like overbevist, og han synes vel det var ganske forskjell på indisk standard og standaren i Dubai eller Norge. Haha.
Vi var i Tailors Market, og mats fikk kjøpt seg noen fine indiske bukser og skjorte og jeg fikk og kjøpt meg enda en overdel. Vi gikk bare i byen og kikket og jeg tok han med meg på en skikkelig lokal restaurant så han kunne få prøvd seg på en ordnetlig indisk lunsj! Der fikk vi servert maten på et bananblad som vi selv måtte vaske, ris med masse forskjellige sauser og salater og vi måtte selvfølgelig spise maten med fingrene! I starte  var han litt skeptisk, men likte maten heldigvis, men tror ikke han likte så godt å spise med fingrene :P vi spiste en stor lunsj, med drikke og te for 100 rupi (10 NOK). Dagen etter dro vi i Meenakshi-tempelet en liten tur , og vi ble kjent med en gammel søt skredder, som fulgte oss rundt i byen og viste oss forskjellige butikker. Han sydde også noen fine indiske klær til Mats, en hvit skjorte og bukse. Vi tok han med på restaurant og spanderte en smoothie og te på han, så da var han fornøyd også.
Etter 3 dager i Madurai dro vi til et hotell litt utenfor byen som heter the Gateway Hotel. Det er et luksushotell med basseng og mye mer for turister, der jenter kan gå i bikini og man trenger ikke dekke til skuldre og knær heller, men prisene og er mer som hjemme. Vi fikk det fineste rommet fordi vi skulle være der i 5 dager, og vi hadde utsikt utover hele Madurai. Vi brukte bare dagen ved bassenget og fikk endelig litt sol! En av dagene reiste vi til Madurai igjen for å shoppe. Vi var i Tailors Market igjen, og vi fikk begge to kjøpt masse ting! Jeg fikk endelig kjøpt noen  gaver å ha med hjem og endelig fikk jeg kjøpt meg ny koffert også! Det endte med at Mats kjøpte ny koffert og, så han kunne ta med noen av mine ting hjem :p På kvelden hadde vi bestemt at vi skulle spise på restauranten på hotellet. Så da vi hadde fiksa oss ferdig og skulle gå, åpner Mats døra ut til balkongen utenfor rommet, og der har de fiksa et nydelig bord til oss, med musikk, levende lys, to egne kelnere til oss, vin og alt mulig. Det var min kjære Mats som hadde fikset for meg og overrasket meg! Det var så fint med lys, og utsikten og alt mulig. Så fikk vi forrett og til hovedrett fikk jeg biff <3 og det var deilig å endelig spise noe kjøtt etter 2 mnd uten noe som helst kjøtt! Så da var jeg helt i himmelen.  og til slutt fikk vi dessert, brownies med is! Det var helt fantastisk, så tusen takk Mats, det var en super kveld <3
De siste dagene brukte vi bare ved bassenget og koste oss med masse god mat. ( "normal" mat for meg, som cæsarsalat, club sandwich, pizza og bare indisk for Mats :P )
18.05 Mandagen skulle Mats reise hjem igjen og vi kjørte sammen til flyplassen. Jeg dro tilbake til Dindigul, og han skulle fly tilbake til Dubai, og derfra og hjem til Norge. Selvfølgelig kom ikke flyet hans, så han måtte styre med masse greier, og det endte med at han måtte fly fra Madurai til Chennai, så til Sri Lanka og bli der en natt, så til Dubai og Frankfurt, så hjem til Norge. Stakkars gutten lang og dyr hjemreise!
Jeg dro tilbake til barnehjemmet og det var så deilig å komme "hjem" igjen! Barna var og glade for å se meg igjen, og Ida fortalte de hadde ventet på meg leeeenge! Jeg synes det var en fin opplevelse å få komme tilbake og se at de var så glade for å se meg igjen, og se at man har betydd noe, og at man ikke bare går i glemmeboka med en gang. Jeg flyttet inn på mitt første rom igjen, der jeg bodde sammen med Olivia, bare at nå var jeg tilbake til Ida igjen :D De neste dagene var bare som før, vi lekte og koste oss med barna :)



MADURAI, IDA FLYTTER...

05.03 hver tirsdag er det middag for de frivillige på et hotell i Madurai, og de som vil kan komme dit. Vi har aldri vært med på det før siden vi har bodd 1,5 timer utenfor Madurai før. Men idag bestemte vi oss for å reise dit. Middagen  begynte kl 19, så vi spurte Jothi når vi måtte være hjemme. Hu  svarte at vi måtte være hjemme til kl 21, og hvis vi absolutt måtte, kumme vi være hjemme 21.15,for da låste hun døren. Kan aldri huske jeg har mått være hjemme kl 21 før nesten i det hele tatt jeg... Middagen var veldig hyggelig, og vi var mange frivillige, også mange av de vi hadde møtt før. Jeg snakket med en australsk jente som jobbet på et sykehus her i Madurai, og hun viste meg bilder av en amputasjon av en fot. Det var helt sykt å se, og etter de var ferdig med å kutta av foten, bare kastet de den i en søplekasse og lot den ligge der! Så da har jeg sett det og.. Da vi skulle dra hjem, var det ingen tuk-tuk sjåfører som visste veien hjem til oss, så vi brukte lang tid på å finne noen som kunne kjøre oss hjem og vi ble superstresset fordi vi hadde jo en streng innetid å forholde oss til. Vi kom oss hjem, og var hjemme 21.05, altså 10 minutter før vi måtte, og da sto hun i døråpningen å ventet på oss.. men men. Det var en koselig kveld og det var hyggelig å være med noen av de andre :)

  07.05 idag flyttet vi allerede fra vertsfamilien vår og flyttet inn på hotell Supreme i Madurai sentrum. En av de franske guttene, Florian skulle reise hjem, og han skulle  ha en liten avskjedsmiddag. Vi møttes på Supreme og skulle spise på taket der, men det pøsregnet så vi måtte sette oss inne, på en liten trang restaurant, skikkelig harry sted. Men vi var mange, og etterpå dro vi på den lille baren på hotellet. Der møtte vi noen andre frivillige, blant annet 3 franske gutter vi var med i Rameshwaram, på stranda. Siden baren stenger kl 23, gikk Ida, Florian, de 3 franske og Patrick fra Norge på rommet våres og bare hygget oss der, mens Jimmy (fransk) satt å spilte på sin lille banjo som han har med seg over alt. Det var en veldig hyggelig kveld, og Ida og jeg hadde det gøy sammen som alltid!  

08.05 idag dro Ida tilbake til Anbarasi (det første barnehjemmet igjen, hurra!) Jeg ble igjen i Madurai alene, for å vente på Mats som skulle komme hit den 10. Mars. Det var helt merkelig å være alene uten Ida, for vi har ikke vært borte fra hverandre mer enn max 2-3 timer de siste 2 mnd!



forste arbeidsdag paa nytt sted!

04.03 skulle vi har vaar forste arbeidsdag. en mann fra Projects Abroad, Pandi, kom aa hentet oss og kjorte oss til Grace Kennett Foundation, vaar nye jobb. Det er et barnehjem for barn fra 0-5 aar. Det er ofte babyer som blir funnet ute, eller lagt fra seg et sted, og levert til barnehjemmet. For eksempel en av guttene der ble funnet i en busk, og lilletaen hans hadde blitt bitt av av et dyr...

Da vi kom dit, hilste vi paa de som jobbet og de virket som hyggelige sote damer. De fortalte oss at vi skulle jobbe fra 08.00 til 12.00 og fra 16.00 til 18.00.. Det var ikke det Projects Abroad hadde fortalt oss, for hovedgrunnen til at vi ville bytte sted i utgangspunktet var at vi hadde saa mye fritid i loepet av dagen, men saa bytter vi hit, og har enda mer fritid... Saa vi ble litt skuffet over det. Det var 6 andre frivillige der, som satt i hvert sitt hjoerne naar vi kom.. Jeg spurte de hva de pleide aa gjoere i loepet av en dag, og da svarte de at de gjorde det de ville, men de var litt lei av aa vaere der, saa de pleide bare aa ligge saann rundt aa slappe av..

Forste dagen var litt sjokk. dette stedet har et ganske godt rykte, og er kjent for aa vaere et bra sted hvor alt gaar som det skal og saa mye kjaerlighet og blablabla.. men det var jo helt ville tilstander der. det var ingen struktur, ingen rutiner, babyene som naar de ville, var ofte vaakne om natten fordi de hadde sovet hele dagen, de fikk melk paa flasker som bare ble lagt i sengen ved siden av de, og mange av babyene var handicappet saa de klarte daarlig aa spise selv saa halvparten av melka rant ut i sengen hvis ikke vi frivillige hjalp dem. Damene som jobbet der skiftet aldri bleier, det maatte vi gjoere naar vi kom paa jobb, og bleiene var alltid klissvate, samme med sengene. de brukte toybleier fordi de som jobbet der sa de ikke taalte de vanlige bleiene.. Det sa de mest sannsynlig fordi det er dyrt med bleier her i India, saa de ville spare penger. Babyene var saa rode og saare i baken at de ofte var blod i bleiene....

Saa mens vi var der skiftet vi bleier og matet de, resten gikk vi rundt aa koste med babyene, mens de store barna hang rundt paa oss som aper, klatrer opp pa aoss, og ville baeres saann som babyene, enda de var 5 aar. Barna der var veldig sote, og jeg forelsket meg helt i ei jente paa 1,5 aar som heter Comilla og hadde downs syndrom, saa henne skal jeg ha med meg hjem i kofferten, det er helt klart! blir mange kofferter fylt med barn hjem til Norge... :)) 

Men allerede etter 2 dager her, ble det for lite aa gjoere, og alt for mye tid i loepet av dagen vi ikke hadde noe aa gjoere, saa vi spurte om aa bytte tilbake til vaart foerste sted.. Vi snakket med Pandi, og fortalte han hvordan det var der. Vi foralte om bleiene som de gjemte bort i skapet, og om lekene som ble donert til stedet som plutsleig bare ble borte (mest sannsynlig fordi de som jobber der tok de med seg selv, til sine egne familier...) men da vi sa det ble han kjempesur paa oss, og mente at det ikke var saann, og at det maatte vaere noe vi fant paa... men alt ordna seg , og vi faar mest sannsynlig flytte tilbake til Anbarasi!

 

Naa er det 19 dager til jeg kommer hjem, og det gleder jeg meg til! Gleder meg til aa ikke bo i en koffert ,og til aa ikke vaere svett 24/7 for naa er det varmt her nede, og det blir bare varmere og varmere for hver dag foles det ut som....



Nytt sted

01.02. Jeg sto opp 05.30 for å pakke tingene mine ferdig. Taxien vår skulle komme kl 0900, så vi ville ha så mye tid som mulig med barnene før de skulle reise i skolen. Vi gikk ut til jentene, som hver morgen dusjer og "sminker" seg ute ved dusjene. De hjelper hverandre med å flette håret, setter på prikker og streker i pannen(sminke) og hvitt pudder i ansiktet slik at de blir hvitere. De sloss nesten om hvem som skal flette oss, og hvordan det skal flettes og gres og styres med. Men jeg fikk en fin flette og en limegrønn prikk i panna.
Indra har hatt vondt i tanna si i mange dager nå, og da vi satt på kjøkkenet sammen med henne å drakk te, spurte vi om å få se i munnen hennes. Og hun gapte opp, og omtrent halve tanna hennes var svart... Det var et hull med litt tann i bare, så ikke rart hun hadde vondt. Hun reiste på sykehuset (de drar dit for alt) og var borte i en time, da hun kom hjem fortalte hun at hun hadde fått noen tabletter og en sprøyte i armen...det skulle visst hjelpe for det store hullet.så jeg la igjen noen ibux og paracet til henne, for det kommer hun nok til å trenge igjen når tablettene slutter å virke. Da morgenbønnen var ferdig (som forresten varer i nesten 10 minutter) skulle vi dele ut gavene våres. Det var så hyggelig å se, selv om de bare fikk en liten ting hver, hvor utrolig glade og takknemlige de er. Det er så deilig å se at man kan gi de så mye glede  ved å gjøre så lite for dem.
Alle barna satte seg ned for å vente på skolebussene sine, og jeg satte meg sammen med min gode venn Bharath på 16 år. Han ville gjerne ha et bilde av meg og han som han kunne henge opp på rommet sitt, sånn at han hadde et minne. Dessverre fikk jeg ikke printet ut noe, så da ga han meg armebåndet sitt, som han hadde på seg. Så sa han at det skulle jeg alltid ha på meg sånn at jeg ikke glemte han. Sheema kom løpende, og var heldigvis i godt humør idag! Hun sa hele tiden "no crying, no crying, i love you". Så jeg fikk heldigvis sagt hadet bra tilhenne! Vi vinket farvel til de siste barna, og det var overraskende mange av barna som gråt, hadde klippet ut små hjerter til oss som de kastet ut av bussen. Jeg tenkte at de ikke kom til å ta det så tungt, siden de er jo vandt til at frivillige kommer og går, men jeg synes det var deilig å se at vi har gjort noe for dem, og betydd noe for barna, det er jo hovedpoenget.
Taxien kom å hentet meg og Ida og all bagasjen våres, det var nesten så vi trengt to taxier for vi hadde så mye med oss.. Vi kjørte først å hentet JP, som også skulle ha plass i taxien, så den var rimelig stappa, men her i india er det alltid plass til en til, enten det er i bilen, bussen, heisen eller rikshawen. Vi kjørte til familien våres, og ble møtt av en dame med verdens største smil!
Det var et lite koselig hus, med en gang, en stue/soverom og kjøkken nede, og to soverom i 2. Etasje. Rommet våres var et helt ok rom, bortsett fra at skapet ikke kunne lukkes, døra kunne ikke låses, dodøra kunne ikke lukkes, doen virket ikke og senga var en solseng!  familien vår besto av to damer, Jothi på 53 år, og moren hennes Grace på 94. De bodde der alene, for Jothi hadde rømt fra mannen sin, fordi han drakk og slo henne og lot henne ikke komme ut av huset, så hun har heller ingen barn.. Første dagen var vi bare på rommet og slappet av. Tror både jeg og Ida hadde en litt rar følelse fordi vi hadde reist fra alle de andre barna, og et helt nytt sted og mange nye inntrykk, så vi tok tidlig kvelden.

  02.03 idag var det lørdag og vi hadde fridag.vi gikk en tur i byen og kikket litt. Nabolaget vi bor i er ganske fint, masse folk, masse barn og masse kuer og geiter. Vi bor ved siden av en moske, som ber høyt 5 ganger om dagen, også kl 05.30 om morgenen. På andre siden av huset har vi et tempel, som spiller tempelmusikk hele dagen, og midt i mellom, i nabohuset er det en geit som skriker hele døgnet, så det er ikke mye stillhet her! Ida hadde på seg en trang olabukse og jeg hadde en tights på meg da vi skulle gå fra huset, og Jothi sa at det var ingen her som gikk kledd sånn... Ting skulle ikke sitte stramt! Begge damene er veldig kristne, og hun gamle, Grace, når hun ikke spiser eller sover, så ber hun eller leser Bibelen... Søndagen skulle Jothi i kirken, og hun sa vi gjerne kunne være med neste søndag hvis vi ville. Vi tenkte at det hadde vært hyggelig og sa ja til det. Men så sa hun "forresten, så er gudstjenesten på tamil, og den kan vare opp til 4 timer...." så det var ganske uaktuelt for oss allikevel... Senere på dagen hadde hun besøk av en hel gjeng med kristne folk, og da vi skulle få servert lunsjen vår, kom hun opp på rommet våres, plasserte maten på gulvet og sa : dere spiser på rommet idag!" .... Så jeg vet ikke om det var fordi hun ikke ville gjestene hennes skulle se oss el,er hva det var men. De satt hvertfall nede i stua og sang og klappet og hadde det kjempegøy med kristensanger og bønn, mens vi satt på gulvet å spiste den deilige risen vår....



Bursdagfeirin og min siste dag på Anbarasi

24.02 idag var det 2 av guttene her som hadde bursdag. De får en pose med karameller fra alle barna og husmoren. Så synger de bursdagsangen før de ber om kvelden. Men idag var det også sønnen til en av sponsorene på barnehjemmet som hadde bursdag, så han og familien kom og de hadde med en kjekspakke og en kulepenn til alle barna. Det er helt utrolig å se hvor glade barna her blir for så lite, og alle vil gjerne komme til oss å vise fram den nye kulepennen sin. De blir så stolte og de vil også gjerne dele den lille kjekspakken med 5 kjeks i med meg og ida. Da ser man hvor store forskjeller det er fra hjemme, når de feirer bursdagen sin her.
Idag var det søndag og alle barna, unntatt 10 klasse hadde fri. Det var en veldig god dag, og Idas og min siste helg her på Anbarasi Social Action. Jeg spilte badminton med en av de store guttene, spilte fotball med de små, hoppet hoppetau med jentene og har løpt om kapp med noen av de små guttene. Det er kun søndager de får lov å ta ut leker som baller, hoppetau, puslespill, så de nyter det virkelig. Det var en av de fineste dagene jeg har hatt her! En vanlig dag har vi ikke mye tid til å leke med barna fordi de har så stramme tidsskjemaer med lekser, rydding, mat, dusje, vaske klær, så det var deilig. Sheema ga meg og Ida en tegning med masse blomster og et hjerte der det sto: I love you! Sheema. Hun er så søt, og jeg kjenner jeg gruer meg til å reise, ikke bare fra henne, men fra mange av barna her.

28.02 vår siste hele dag på Anbarasi. Ida og meg dro til Dindigul byen for å kjøpe en gave til alle barna. Alle jentene skulle få en neglelakk hver, og guttene fikk en pakke med tusjer. Så vi kjøpte 60 neglelakker og 85 tusjpakker for tilsammen 220 norske kroner! . Ellers  gikk dagen som normalt, men barna gikk hele tiden å spurte når vi skulle reise, og flere av de ga oss gaver. Sheema hadde laget en tegning og et brev til meg og ida, der det sto "sheema, camilla best friends, house going march 1. I love you camilla." så hadde hun tegnet masse blomster og hjerter til oss. En av de andre jentene, Selvi, ga meg en ring, en hårspenne og et par øredobber. Det er veldig rørende, for de eier ikke stort selv, og allikevel gir de bort det lille de har til oss.
På kvelden skulle alle barna til sykehuset for øre- og halssjekk. De tok halvparten av barna av gangen. Jeg var igjen på barnehjemmet, mens Ida dro på sykehuset sammen med den ene halvdelen. En av guttene, Mohan V.J gikk og satte seg for seg selv. Både jeg og Ida har hatt veldig god kontakt med han og vært mye sammen med han. Jeg gikk bort til han, og så at han satt å gråt. Han var så lei seg for at vi skulle reise! Han var helt knust, og da jeg spurte han om det gikk fint, knakk han helt sammen. Det var så vondt å se.. Men så tenker man også at da har man klart å gjøre noe for barna og gjort et inntrykk på de. Selv om vi ikke har gjort så mye fysisk arbeid, har vi allikevel gitt mye kjærlighet å glede føler jeg selv. Og det tror jeg de barna her trenger. Det er fire housemothers på barnehjemmet, og barna er fordelt på disse, og kaller  de mamma. Men når man har 30 barn + - blir det litt begrenset hvor mye man kan gi til hver enkelt. Og de 7 ukene jeg har vært der, har jeg et fåtall ganger sett noen få en klem, sitte på fanget eller gjøre noe hyggelig sammen med "moren" sin.
Da jeg skulle prøve å snakke med Sheema, hadde hun en av sine dårlige dager, da hun helst er for seg selv og omtrent later som hun ikke kjenner en. Det var veldig hardt for meg, for jeg tenkte  at jeg kan virkelig ikke reise uten å få sagt farvel til Sheema. Hun gikk inn i huset sitt og var der resten av kvelden... Det var en hard kveld, med mye tårer og også mange triste barn som gjerne ønsket vi skulle bli igjen, eller komme tilbake.  vKishore sa at jeg skulle reise hjem og jobbe i 2 mnd, og så komme tilbake tilAnbarasi. Så forklarte jeg at jeg skulle gå på skole og ta utdanning, men at han kunne komme til Norge. Han sa at han ikke hadde penger, men om 10 år, da skulle han være ferdig utdannet og ha masse penger og da var han stor gutt, og Ida og meg var to gamle bestemødre, da kunne han komme til Norge, så han skulle ringe meg når han var på flyplassen. Søte gutten. Han har flere ganger sagt at han og jeg skulle fly sammen hjem, og at det var helt greit for foreldrene mine at han kom.  på kvelden etter bønnen, gikk alle barna unntatt 10. Klasse til sengs.jeg og Ida ble våkne litt, og satt å snakket med lærerne, husmødrene og noen av de eldre jentene. Det var veldig hyggelig, og jeg synes det var en fin siste dag.



Bilder :))))

1. Min indiske mamma Phattayi, som jeg har blitt veldig glad i. En gal dame men noen skruer løse tror jeg. Hun ble gift da hun vsr 13 år og fikk sitt første barn da hun var 16. Nå bor hun og hennes to barn på barnehjemmet, og hun er ikke gift lenger fordi mannen hennes drakk og slo henne. Hun er verdens blideste, søteste dame, som elsker å gjemme seg bak dører, kile, elsker sjokolade og all slags mat. Hun prøver alltid å tvangsmate meg mens hun stikker meg i ribbena, fordi hun mener jeg er for tynn.. haha
2. Dette er rommet til Ida og meg. Helt ok sted, og vi koser oss masse sammen :)
3. Pavitra og meg. Lille søte jenta, som bor der med moren sin. Faren hsr de ikke kontakt med for han også drakk og slo, som veldig mange andre indiske menn.
4. Bilde fra stranden i Rameshwaram. Meg, Nanna, Jimmy fra Frankrike, Alan fra England, Colin fra Canada og Mathias fra Tyskland.
5. Idas lille hule :)
6. Veggen vi malte sammen med alle guttene.
7,8 Sheema og meg <3 Sheema er hjemme fra skolen i 2 mnd, fordi hun hsr noe psykiske problemer, men både legen og de som jobber på barnehjemmet sier hun har helseproblemer, og derfor hjelper det visst at hun er hjemme i 2 mnd og heller driver med "slavearbeid" og spiser medisin hele dagen.
9. Pandi! En av de søte guttene mine.
10. Armakham, verdens søteste sniløeste gutt. Han vil alltid hjelpe oss med å vaske tallerkenen etter vi har spist, hjelper oss opp fra bakken om vi har sittet, tørker av klærne om vi er skitne, inkluderer oss alltid i leker. Han skal jeg helt klart ha med meg hjem i kofferten!
11. De fleste barna på barnehjemmet med Nanna, Ida, Olivia og meg. Bildet er tatt samme dag som vi maøte i dusjen til guttene.
12 Meg og lille Nitia. En frivillig har betalt som operasjon for henne, så hun ble operert igår. Jeg vet ikke hcordan det gikk eller noe, men håper det gikk fint. Hun bruker over 1 time på å drikke 1 liten flaske med mat, og det er tungt å mate henne og holde hodet så lenge. Ingen av damene som jobber der gidder det, de barw setter flaska i sengen hennes og lar henne klare seg selv, ends mesteparten av maten renner ut i sengen...



En helg i Munnar

13.02. På ettermiddagen idag skulle barna rydde og koste hele uteområdet. Da er de ca 10stk som koster på en gang, og det er veldig organisert, så det tar omtrent 5 minutter. Så skal de også plukke søppel.. De har mange blå store plastdunker som fungerer som søplekasser, og vi har hele tiden tenkt at det er jo superfint i forhold til resten av india der de slenger søpla der de står og går. Men så skulle jeg og Ida hjelpe til å tømme disse tønnene med barna. Vi bærte de bort til et hjørne av tomta, og der var det gravd et hull som de slang søpla nedi. Det lå og en del søppel rundt, noe av det hadde de brent, og noe av det sto kua og spiste av... Så ideen om søplekasser var ikke like god som vi trodde, når de bare slenger det i et hjørne av barnehjemnet uansett, litt gjemt bort så man ikke ser det når man kommer dit..indiastyle!  
Idag kom det en ny jente hit som heter Melinda og kommer fra Danmark. Hun er 21 år og familien hennes kommer fra India så hun snakker og forstår litt tamil. Så da er vi 3 jenter her igjen!    

14.02 Valentines day, eller Lovers Day som det heter her i India. Engelsklæreren fortalte oss at Lovers day ikke var noe  man feirer i india fordi det er på en måte "forbudt", siden her er man enten venner eller gift,så man feirer bare bryllupsdag. Det var helt fint, for verken jeg eller Ida hadde noen store planer om å  feire valentine :p mens barna var på skole var vi en tur i byen, på internettkafe osv. Jeg kjøpte en liten rose til Ida, bare fordi hun er så søt romkamerat. Ida hadde fått beskjed av Mats om å kjøpe en blomst til meg  så jeg fikk en søt rose! Ikke verst å få valentinesblomster når man er i India. Så kom alle barna hjem fra skolen, og allespurte om vi visste det var lovers day,og lo seg ihjel og lurte på om vi hadde en "lover".. Jeg har også fått meg en indisk boyfriend ( boyfriend i india er venn, lover er kjæreste) som heter Nagul og er 15 år. Så han kom til meg og ga meg blomster, og var så søt. Haha. Etterhvert begynte guttene å bli modige, og alle kom med blomster og sa "i love you ". Fikk en hel haug med blomster til slutt, både i håret og i hånden. Aldri fått så mye oppmerksomhet på Valentine før jeg. Ida fikk også masse blomster, og en av lærerene her har et lite crush på Ida tror jeg, så han var på vei til å gi henne blomst men han turte ikke. Så selv om  valentine er "ulovlig" her, ble det allikevel en stor greie. Jeg har også vært mye med Sima idag, og vi satt sammen under bønnen om kvelden. Jeg ber forresten hver kveld nå, til jomfru Maria,så det er jo flott,det er faktisk veldig hyggelig! Men Sima er jo ikke helt normal, og mangler litt sosiale antenner, så akkurat når bønnen var ferdig og alle fortsatt var helt stille, slipper Sima den største prompen!. Så begynner jeg og Ida og le, men hun ber oss om å være stille og sier ar det skal være en hemlighet, som om ikke alle hørte det. Haha, Sima er godjenta mi her og hun er nok den jeg kommer til å savne aller mest av barna..

  15.02 Melinda og jeg skulle reise på tur med Projects Abroad i helgen, til Munnar. Vi tok en buss til Madurai, og møtte de andre der. Vi var 25 frivillige pluss Victor og Vignes, som er med fra Projects Abroad og arrangerer turene. Det var mange nye frivillige med, og rundt 8 av de var danske... Vi måtte ta buss i 6 timer for å komme fram. Bussturen ble like interessant som alltid. Først var det to menn som begynte å krangle. Han ene var veldig full, og sint fordi han andre hørte på noe stygg musikk.. Så begynte de å dytte hverandre og det ble nesten slosskamp, så bussjåføren måtte stoppe og den fulle mannen måtte gå av bussen. Veien til Munnar er oppover fjellene, og veiener veldig svingete og bratt. Det var en dame som måtte kaste opp, så hun løp til et åpent vindu og spydde ut der, men vinduet ved siden av var også åpent så alt spyet kom inn igjen av det andre vinduet og rett i fanget på en mann som satt der..han lo bare heldigvis, men dama ble ganske flau! Svingene der er helt ville, og veiene veldig smale, så bussene ser ikke om det kommer noen i motsatt retning, og det er ikke plass til 2 busser/biler om gangen, så det de gjør er å tute før de kommer til svinge, så bilen eller bussen som kommer imot stopper opp så de ikke møtes midt i svingen. Det er ekstremt mye tuting, men det fungerer veldig bra!   Vi bodde på et hotell langt oppi fjellene, og det var ganske kaldt der, rundt 15 grader om kvelden. Hotellet var lite, men helt ok og kostet 80 kr natta for dobbeltrom. Vi gikk på en restaurant og spiste middsg og bare gikk å la oss, trøtt og slitne etter en lang busstur! Det har også kommet en annen nordmann hit, som er fra Oslo. Han heter Patrick og er 20 år. Han er på journalistprosjekt og bor i Madurai så kommer ikke til å møte han så ofte, men det var hyggelig å snakke litt norsk igjen!

  16. 02 alle møttes i resepsjonen, og projects abroad hadde leid inn 4 Jeep som vi skulle kjøre i. Først dro vi til et sted for å ri på elefanter. Melinda, jeg og en japaneser som het Nana skulle ri sammen, men alle tre var livredde. Elefantene var jo kjempestore og gikk på en bitteliten sti som var ganske bratt, midt inne i skogen. Selvfølgelig skulle vi ri til sist av alle, så elefanten vår var sliten og ble sint. Så elefantmannen som førte den begynte å piske den, og elefanten ble enda mer sint og prøvde å gå ut av stien. Da tok han en slags stor fiskekrok og stakk den i hodet! Men resten av turen gikk fint, men tror jeg skal holde meg unna indiske dyr fra nå av. :) Neste stopp var Top Station. Det var på en fjelltopp, med utsikt over hele Munnar og alle fjellene. Det var utrolig fint, men det var tjukk tåke så vi fikk ikke sett så veldig mye. Så spiste vi på en bitteliten lokalrestaurant, der det kun var plass til halvparten av oss, så den andte halvparten måtte sitte ute på fortauet å spise. Kokken sto også utenfor og lagde nudler. Han hadde et lite campingbord, med en liten primus og en kjele der han kokte nudlene i, og en bitte liten parasol over. Hadde nok ikke vært godkjent i Norge akkurat, nen det var god mat og ingen har blitt syke. Munnar er kjent for te-produksjon, og overalt man kan se er det store te-jorder, med små te-trær på en halvmeter ca, med små grønne blader. I mellom er det små stier, der de indiske damene kan gå rundt å plukke bladene. Det er et helt fantastisk syn med alle de grønne engene så langt man kan se, mellom alle dalene der. Det var så fint å se alt det grønne, og se forskjellene i forhold til i byene der det er så mye søppel og forurensing. Oppe i fjellet her er lufta så frisk og deilig, og litt søppel, men ingenting i forhold til i byene. Neste stopp var Mattu Patti Dam, et vann oppe i fjellene. Det var ikke så spennende å se synes jeg, for vi har jo både vann og fjell i Norge, og det minnet meg om hjemme. På veien fra Mattu Patti stoppet vi i en slags handlegate, med masse små boder. Alle har de samme tingene, plastikkflasker, bokser, hårting, diverse ting laget av treverk, og smykker og noen hadde også luer og ullgensere ! Alle som var med på turen sto sammen og drakk te, da det plutselig stopper en stappfull buss med indere og så kom det mange indere ut og begynte å ta bilder av alle oss hvite menneskene som sto der... Så da de var ferdige kjørte de bare videre.noen ganger føles det ut som om vi er en slags turistattraksjon, men det er jo bare helt latterlig. Deretter kjørte vi hjem til hotellet og spiste buffet på restauranten ved hotellet. Det var diverse indisk mat, parota, sambar, ris, nudler osv. Der satt jeg på bord sammen med4  sveitsere, 1 danske og en engelsk dame. To av damene var eldre damer i 60- årene, som begge to hadde reist hit alene, og skulle være her i 3 mnd. Jeg synes det er tøft gjort! MOMMO og mamma, dere skulle blitt med, dere som så gjerne ville se India!  

17.02 idag skulle vi bare på temuseum, så vi fikk sett hvordan de laget teen. Her fikk jeg og kjøpt litt diverse te som jeg skal ha med meg hjem. Det regnet masse idag, og det var store lyn. Vi tok bussen hjem til madurai igjen, og jeg og Melinda skulle overnatte på hotell i Madurai. Der fikk jeg endelig nett igjen, så fikk skypet med mamma og pappa, mommo og morfar også!det var veldig hyggelig. Vi ble i madurai til mandag, og mandagen brukte vi bare på å gå å kikke i Madurai. Vi var på Tailors marked, og fikk kjøpt enda noen flere bukser, og Melinda skulle se byen. Vi spiste lunsj på en liten hotellrestaurant, og vi var de to eneste som var der. De som jobbet der, 2 som ryddet bordene, 1 som tørket av bordene, 1 som tik imot bestillingen, 1 sjef, 1 som tar imot pengene, 2 kokker, 1 som bare var der, altså 9 mennesker sto å kikket på oss når vi spiste, og alle ventet på at vi skulle bli ferdig. De spurte oss mange ganger om vi snart var ferdige, og de kom med regningen før vi var ferdige med å spise. Haha. Merkelige greier, akkurat som om de vil vi skal komme fortest mulig ut fra restauranten igjen.



bedre sent enn aldri ;)

Lenge siden jeg har skrevet sist, men har brukt dagene paa aa vaere paa barnehjemmet og lite tilgang paa nett...men kommer en kort oppdatering fra februar! :)

Mandag 4.02 fikk vi malingen vi ba om fra projects abroad. det spurte vi om en av de forste dagene mine her paa barnehjemmet. vi skulle male guttenes dusjsted i noen mer glade farger enn den graa som var der. hele denne uken brukte vi paa aa male alle veggene i dusjene. sondagen ba vi guttene om hjelp til aa sette haandavtrykk paa veggev. det var supergoy og alle guttenne hjalp oss. det var en veldig hyggelig dag, og vi fikk endelig gjort noe arbeid vi hadde lyst til aa gjore foer vi reiser! :)

lordag 09.02 skulle vi reise sammen med Indra og en annen indisk jente til et apetempel. vi skulle gaa hjemmefra kl 7 om morgene, fordi det var en lang busstur. vi gikk til busstoppet, men hos naboene var det "fest".. synes det var litt merkelig kl 7 om morgenen, men plutselig saa sier Indra "dead body, dead body!"  ogsaa ler hun seg ihjel. Foerst trodde jeg hun tulla, men sa sitter det soren meg en dod dame, i en plastikkhagestol utenfor huset. hun hadde bandasje surret rundt kjeven for aa holde munnen lukket, og familien satt rundt i stoler og kikket paa henne! det er foerste gang jeg har sett et lik, og det var ikke saerlig goy opplevelse...Bussturen til tempelet tok ca 3 timer, og var en helt normal indisk busstur. Svette mennesker, tusenvis av mennesker i en buss, ris paa gulvet, hoy musikk, flk som synger, folk tar bilder av de hvite jentene, indisk dame som sover paa skuldra, et helt ukjent barn blir plassert paa fanget, indisk mann som spoerr om du har noe godt han kan faa aa spise... 3 timer i buss gaar altsaa fort med en del underholdning! :p

da vi kom fram maatte vi ta en buss opp til tempelet, og det var et bittelite tempel og ikke saa mye aa se paa bortsett fra apene. Indra og hun andre gikk inn for aa ta en dusj i tempelet, og vi 4 hvite jentene sto ute aa ventet.  plutseig fikk ida en paere i nakken og jeg fikk et bananskall i hodet... Men da vi skulle dra igjen, ville Indra at vi skulle gaa hele veien ned. saa vi begynte aa gaa, og jeg gikk aa spiste en sjokolade, og det kommer en stor ape lopende mot meg!! men istedet for aa kaste sjokoladen fra meg, klemte jeg den fast i handa mi saa den ble helt most.. Indra fikk jaget den bort med en pinne heldigvis foer den hoppa paa meg. Men saa loep den mot Ida istedet for, og hoppa opp for aa proeve aa ta veska hennes, men Ida loep saa det gikk fint!  Vi fant en gammel mann vi kunne gaa sammen med, for han var ikke redd for apene, sa han gikk foran. men han ville ha oss med til aa gaaa en snarvei, inni jungelen. Det bare krydde av aper der, og jeg var livredd!! Tror aldri jeg har vaert saa redd foer, for de apene var ikke saerlig sote. de lop mot folk hele tiden...  saa kommer det en ape lopede rett mot meg, og jeg blir helt stiv av skrekk. jeg stoppet opp og begynte aa skrike og loefta veska mi opp foran brystet som en gammel dame.. og jeg sto helt stille med lukkede oyne. men noen fikk jaget den bort, saa jeg overlevde jo, men jeg var saa redd resten av turen ned, og jeg skal  ALDRI i naerheten av en ape igjen i hele mitt liv.

Mandag 11.02 Idag har jeg vaert her i 1 mnd. Hurra for det. Denne mnd har gaatt saa fort, og jeg har ingen folelse av at det er februar i det hele tatt. Jeg liker meg godt her, og har ikke noe veldig hjemlengsel, selv om jeg savner familie, venner og kjaereste mye. Har blitt saa glad i mange av barna her, og jeg stortrives med de! Selv om ting er veldig annerledes enn hjemme, synes jeg at jeg har vendt meg godt til kulturen og India generelt. Maten er ogsaa bedre naa, faar bare ris en gang om dagen, mye nudler og pannekaker med forskjellige sauser. Men jeg begynner aa savner en "normal" hverdag, og helt normale ting, som aa spise brodskiver, kjoere bil, sove med dyne, fast arbeidstid, barna i barnehagen min, Camilla, norsk middag med kjoett og bearnaisesaus haha, en ordentlig dusj og kaldt drikkevann.
Nanna og Olivia har reist idag, saa naa er det bare meg og Ida igjen her. Jeg har flyttet inn paa Idas rom, som er mye storre og finere enn det lille jeg og Olivia hadde. Det er tomt her uten de to, og jeg kommer til aa savne Nanna. Paa torsdag kommer det en ny frivillig hit, og jeg haaper for baade hennes skyld og min og idag skyld at hun passer godt sammen med oss, saann at vi ikke faar en ny Olivia her...

 

Fort oppdate om de forste dagene. Haaper jeg faar skrevet om de neste dagene ganske snart ogsaa. Fredag flytter jeg til Madrai, til en vertsfamilie og et nytt sted for babyer, saa haaper det blir fint!

Stoooor klem fra India



:)))))

Lever enda! :D



Sondag

Sondagen dro vi til tempelet i Rameswaram, et ganske stort tempel, men ikke like fint som tempelet i Madurai. alle vegger og utskjaeringer her var nymalte, saa det odela litt i forhold til i Madurai der det meste er originalt. det var fint aa se, og det var veldig mye folk der. de fikk helt hellig vann over seg, og alle gikk rundt klissvaate med sarier og skjorter osv.  var akkurat som om de ble dopt. det var ogsaa masse salgsboder her, som solgte stener og skjell fra rameswaram.

Etter tempelet gikk vi til en restaurant for aa spise lunsj, men restaurantene aapner for lunsj kl 12, og klokken var 12.05 da vi kom dit.  saa vi spurte om de serverte mat der, og mannen svarte: OK. saa vi satte oss og ventet paa aa faa menyen, og bestille men han kom aldri. saa vi spurte om vi kunne faa bestille men han bare oversaa oss, og begynte aa gaa rundt med rokelse og royklegge hele lokalet, og da han var ferdig med det satte han seg paa et bord og begynte aa lese avisen... sa vi skjonte ingenting og det endte med at vi bare gikk derfra.. Inderne kan vaere veldig merkelige!!

Vi tok buss hjem, og det tok 4 timer til Madurai. Saa maatte vi bytte buss der og saa ta buss til Dindigul, der vi bor, som tar 2 timer! Den siste bussturen var helt grusom og vi satt bakerst i bussen, der det humper mest. og jeg satt ved siden av en feit indisk mann. Han hadde masse haar i ora, lukta som om han ikke hadde dusja paa flere aar, og neglene hans var saa lange og skitne at det var kvalmt. Indiske busser er veldig trange og setene bittesma, og det er saa vidt jeg faar plass til den lille sote norske rumpa mi der, saa naar vi satt bakerst i bussen, 3 norske jenter, en feit indisk mann og en feit indisk dame med gigantisk indisk ghetto-rumpe var det en smule trangt og klamt. og hver gang bussen kjorte over en hump saa spratt jeg omtrent oppa fanget til den deilige indiske mannen. saa det var en herlig busstur hjem, og det var veldig deilig aa komme hjem til rommet mitt. 

helgen var superfin, og det var deilig aa faa badet og vaere paa stranden litt :)) denne uken skal vi male dusjen til guttene.

 

stooooor klem!!



torsdag 31 og fredag 1.02 lordag 02.01

Ida og jeg dro fra barnehjemmet klokken 10 om morgenen fordi Ida skulle til en siste sjekk paa sykehuset. vi var der ca kl 11.30 og kom rett inn til legen utrolig nok! Hun  skulle faa svar paa blodprovene sine, men legen maatte skrive ut papirene saa vi skulle vente i ca 20 minutter, saa komme tilbake til kontoret hennes. Siden vi er i India, og de folger indisk tid, saa regnet vi med minst 40 minutter ventetid. sa da det hadde gaatt 40 minutter, gikk JP, vaares kontaktperson fra Projects Abroad for aa hore om vi kunne komme inn. Da han kom tilbake sa han bare: ehh, har dere lyst aa gaa aa spise lunsj?.... Saa vi gikk aa spiste lunsj, og var tilbake 1,5 time etterpaa matte vi vente 3 minutter indisk tid ( dvs ca 15 minutter norsk tid..) og da fikk vi komme inn til legen. Ida var heldigvis frisk og vi fikk reise fra sykehuset kl 15.00 !!

Vi hadde bestilt hotellrom paa The Gateway Hotel, et superfint hotell med basseng. vi ble oppgradert til det fineste rommet og med inkludert frokost betalte vi ca 800 kr for et luksushotell.  Vi koste oss masse, badet i bassenget og spiste god mat. jeg spiste vegetarpizza, men det er det beste jeg har smakt evigheter <3 saa godt aa faa noe annen mat enn ris og pannekaker greier.  vi tilbrakte kvelden i hver vaar store hotellseng med en ordentlig madrass, dyne, pute <3 Ida er godt selskap og vi koste oss veldig mye sammen!

Fredagen startet vi med et deilig bad i bassenget og en god frokost med grovt brod, speilegg, bacon!! frukt og smoothie. Det var saa godt og jeg har ikke spist saa mye mat siden jeg kom hit.  Vi dro til busstasjonen i Madurai for aa mote Nanna og Olivia, for saa aa reise og mote de andre frivillige. Vi skulle paa en weekend-tur arrangert av Projects Abroad til Rameswaram, som ligger ved vannet. vi tok buss i ca 4 timer til et bittelite hotell som saa ut som et ho*rehus, og vi 4 jentene fikk ett dobbeltrom med to enkeltsenger og en tynntynn madrass som var "ekstraseng". men utrolig nok hva man vender seg til her i India, saa vi synes det var helt ok, og betalte 65 NOK for 2 netter.  Jeg laa paa madrassen paa gulvet, og delte seng sammen med maur, sand, fluer, og en del andre dyr og ting jeg ikke vil vite hva er. ang insektene her i India, saa fungerer det paa den maaaten at hvis vi ser et insekt, asa sier vi bare til oss selv " det insektet har vi ikke sett, saa da er det ikke der." saa later vi som ingenting. det er saa mye av dem overalt at man kan faa helt panikk hvis man skal begynne aa bekymre seg over de og prove aa fjerne de for da oppdager man bare enda flere. Vi hadde forresten ingen laken, ett teppe og hotellet hadde ingen haandklaer, spesielt men ja, hva kan man forvente for 65 kr? ;) Paa kvelden var vi bare ute aa spiste med de andre frivillige, og vi var en gruppe paa ca 35 stk.

Lordagen dro vi tildig for aa vaere med paa en baattur. den varte vel i ca 30 minutter og var ikke superkul for aa si det saann.. men den kosta 5 kr saa jeg overlever :)  Nanna, Olivia, Ida og meg dro sammen med 4 andre frivillige, Alan, Colan, Mathias og Jimmy til stranden, som er paa den tuppen ut mot Sri Lanka, mens de andre frivillige dro for aa se et tempel. Stranda var saa nydelig, mde helt turkist vann, hvit sand og omtrent ingen mennesker. det var helt fantastisk! Vi kunne gaa i bikini og bade og kose oss, selv om det hendte det kom noen nysgjerrige indere bort for aa stirre. haha.  Det kom en gruppe med ca 10 indere som var nok runmdt 25 aar, og spurte om aa ta bilde av Mathias, men han ville ta bildet saann at han fikk med oss jentene i bakgrunnen, men vi ba han flytte seg og sa vi ikke ville bli tatt bilde av :p men det hjalp lite for etterpaa tok han masse bilder av oss naar han trodde vi ikke saa. saa 5 minutter senere kom en av  kompisene bort til meg og nanna og begynte bare aa snakke med oss. han var hyggelig og stilte sporsmaal om Norge, hva jeg jobba med osv. Saa sa vi at kompisen hans hadde tatt snikbilder av oss og han bare: really??? picture?? with bikini? can i have one too?? ..... saa inderne skjonner ikke greia mewd at vi ikke vil bli tatt bilder av hele tiden,. for de elsker det hvis vi  tar bilder av dem.

men men. stranda var hvert fall helt nydelig og vi hadde planer om aa gaa til tuppen for aa se der havene krysser hverandre. saa vi gikk og vi gikk, og hver gang vi trodde vi naermet oss kom det en ny sving, saa det endte med at vi gav opp. Da vi kom tilbake fortalte lederne vaare at det var 1 mil aa gaa, og at paa andre siden av stranden var det biler som kunne kjore oss til tuppen..... haha :)

 



Tirsdag 20.01

jeg sto opp tidlig idag for aa vaere med barna for jeg dro paa skolen, og for aa hjelpe de med lekser. jeg satt sammen med en jente som heter Sima, som i folge henne er min beste venninne her. Hun er tilbakestaende, og jeg tror hun har opplevd mye traumatisk, hvertfall etter hva de sier her inne, og hun er veldig redd for morket og natten og graater visst hele natten og gjemmer seg i et hjorne.. Ingen som jobber her vil fortelle saa veldig mye om barna her, og jeg vet ikke om det er fordi de ikke vet, eller om de ikke har lov til aa si det, eller om det bare er fordi de ikke snakker om saanne ting her.  men Sima er hvert fall en nydelig jente, og jeg har blitt saa glad i henne, men ingen av de andre barna her liker henne, saa hun er ganske ensom.  de gaar aa kaller henne masser stygge ting og kaller henne gal, og Sima blir saa lei seg, men de voksne her bryr seg ikke om noen ting, for de er like slemme mot henne som barna...!!

Etter barna dro paa skolen dro vi til Dindigul sammen med kokken vaar, Indra. vi kjopte litt diverse ting og hun viste oss litt rundt. Etterpaa tok hun oss med i tempel, og vi var med paa et slags tempelrituale eller hva man kaller det. det var en mann som ofret ting og ba for oss, mens vi sto rundt. Sa hadde han et fat med stearinlys og et rodt pulver. saa varmet vi hendene over stearinglyset og stroyk hendene over ansiktet vaares, og deretter, hvis du er mann lager han en rod prikk i panna di med pulveret, men hvis du er dame maa du gjore det selv.  saa ga han oss noen vann med gronne blader i som vi skulle drikke, og saa fikk vi ogsaa noen gronne blader vi skulle spise. helt til slutt satte han en slags hjelp paa hodene vaares og ba for oss. det var veldig spennende aa se,og der var et ektepar der sammen med sonnen sin som viste oss og hjalp oss med hva vi skulle gjore. 
for aa komme til tempelet maatte vi gaa i ca 20 minutter, og vi gikk gjennom en liten landsby. De var tydeligvis ikke vant til hvite mennesker, for alle kom ut av husene og sto ved veien og stirret naar vi gikk forbi. det var et veldig fattig omraade, mye straahus, mye slum og veldig mye soppel. det var fint aa se, og oppleve en litt annen del av India enn akkurat her vi bor, som det ikke er saa veldig mye fattigdom og levestandaren er god her i forhold til mange andre steder i India.

Paa kvelden var jeg med paa aa hjelpe til med lekser, og det var forste gangen jeg saa en av de ansatte slaa et barn. det var helt forferdelig aa se! det var en av guttene, Pandi som er 13 aar, han var litt treg med aa sette seg ned paa plassen sin og da kom hun laereren med en bambuspinne og slo han over skuldra. han sa ingenting, og bare gikk aa satte seg paa plassen sin. jeg visste at de slaar barna her, men det var froste gangen jeg har sett det, og jeg fikk helt sjokk og fikk saa vondt av han. jeg klarte ikke sitte der lenger, saa jeg maatte bare gaa derfra. det var ikke en god opplevelse, og det at vi ikke kan si eller gjore noe for aa stoppe de, det er veldig vanskelig og vondt ..



lordag 26.01

idag var det sportsdag her, eller flaggdag som de kalte det. alle jentene hadde pyntet seg, og det var hengt opp flagg over alt paa barnehjemmet. baade laerer, de som jobber her, damene som bor her og barna var supergira. alle gikk aa gledet seg hele dagen. vi fikk beskjed om at det skulle begynne klokken 10, men forst klokken 15 begynte de.. indisk tid <3 guttene begynte med en lek, som for meg bare saa ut som slossing. men det var visst en normal lek i india da, og de tok det veldig seriost og hadde lagdrakter, heiagjenger osv.  paa kvelden var det lek for jentene, og de fikk utdelt en botte med vann og en flaske, saa skulle vi lope med vann i hendene og fylle opp flaska, saa forstemann til aa fylle den opp.  Olivia, Nanna, en indisk  dame og jeg skulle mot hverandre, men alle barna bare lo av oss for vi var saa trege, og den indiske damen var ferdig veldig mye lenger for oss.  men det var en veldig fin kveld og alle koste seg masse, og vi fikk tilbringt mye tid med barna!



Bilder

1. Olivia og meg kjøpte litt veggpynt til vårt fengselaktige rom.
2. Ida og Mochez, lille djevelungen som ser ut som et englebarn.
3. Ida, Mochez, VKeshore, mine 3 favoritter på barnehjemmet!
4. Tempelet i Dindigul sammen med kokken vår Indra
5. I tempelet
6. Sykehuset i Madurai. Her skulle je være ned Ida på en sjekk, og hun skulle få svar på blodprøver og vi ventet i ca 2,5 timer for å få vite at hun hadde uvi!



Diverse bilder

1. Meg og min forferdelig plagsomme myggnetting...
2. Dindigul, byen min
3. Kuede i gata, som jeg er veldig redd for etter jeg hørte en engelsk jente bli angrepet av en .
4. Ja, dette er da bilene som frakter døde mennesker ... Satser på å ikke ligge på taket der!
5. Min nye bestevenninne, Sima 14 år som jeg har blitt veldig glad i.
6. Sima og Olivia, min romkamerat



29.01.2013

har ikke tid til aa skrive saa mye naa, men ville bare si at alle er hjemme fra sykehus og alle er friske og raske! Ida er nesten helt frisk, og hun hadde heldigvis ikke malaria eller dengufeber! :) og det er vi veldig glade for!



helgen som var!

Fredag 18.01 skulle vi reise til Madurai igjen. Vi bor på et helt øde sted, for først må vi ta rikshaw til Dindigul busstasjon, så tar vi buss i nesten 2 timer til en liten busstasjon i Madurai, deretter buss videre til madurai hovedbusstasjon...og så en rikshaw igjen til hotellet vi skulle bo på.  da vi endelíg kom fram bare slappet vi av på hotellet og møtte to ´franske gutter, Jimmi og Max som også reiser med Projects Abroad. Vi skulle dra til hotellbaren som lå gjemt nede i kjelleren og lignet på et romskip.  det var nesten ingen indiske folk der, og baren var helt mørk. det var heller ingen musikk der, fordi det må være stille kl 22, og baren stenger kl 23 så var litt annerledes enn hjemme :p jeg kjøpte en 1 liters øl for ca 14 NOK, så det var heller ikke helt som hjemme! ;D etterpå møtte vi enda flere frivillige, fra både england, tyskland, norge, frankrike så det var veldig hyggelig!

Lørdagen sto vi tidlig opp for å reise til et barnehjem for å vøre med på dirtyweekenden. det var helt frivillig jobbedag, og vi var ca 12 frivillige som møtte opp´+ 2 av lederne i projects abroad. vi skulle male 2 rom + kjøkkenet der og det var en ganske stor jobb. så vi brukte hele dagen, og var ferdig ca kl 17. stedet ble kjempefint og det var deilig å få gjort noe ordentlig arbeid i stedet for å bare surre rundt på barnehjemmet.

Søndagen var vi på shopping i Madurai, og kjøpte bare litt småting, blant annet flere Ali baba bukser.

Tirsdag 22.01 var vi i Dindigul, byen her vi bor. bare var på internettkafeen og kikket litt. vi tar en slags minibuss, som vi betaler 7 rupi for, som er under 1 NOK, og de kjører overalt der vi vil omtrent så det er veldig enkelt og fint. idag er første gang jeg har fått mat jeg virkelig ikke klarte å spise. det var noe slags grønn gugge, som så ut som slum og luktet sjøgress...også med ris da selvfølgelig. de andre klarte heller ikke spise det her, så det var noe skikkelig ekle greier.. maten vi får til vanlig er jo helt´ok, selv om jeg er veldig lei allerede. godt det bare er 2 mnd og 2 uker igjen ;)))

Onsdag 23.01 nanna, Olivia og jeg dro til dindigul byen idag og, men ´til den litt større delen. her var det så mye folk, og en gammel dame kom bort til oss og begynte å kysse på oss og be foran oss. veldig spesielt.. vi dro til et hotell vi hadde hørt om for Olivia hadde hørt de hadde kylling der og hun savner kjøtt så mye :p kyllingen var god den, ´men jeg var veldig skeptisk så spiste bare bitteitt.

Torsdag 24.01 idag har jeg vørt i helt fin form, men nanna har blitt syk og Ida er veldig dårlig. hun har hatt høy feber opp og ned i en  úke,+ at hun har fått noen stygge insektsbitt på skulderen og pannen som er veldig betente. hun var på sykehuset igår men da mente de det bare var feber, men idag var hun enda ikke bedre så hun snakket med en lege fra danmark som sa de burde sjekke henne for Malaria. så hun ble kjørt til sykehuset litt tidligere idag, så hun og Nanna er på et internasjonalt stort sykehus i Madurai nå, så jeg venter spent på å høre hvordan det går med henne, men mest sannsynlig blir hun over natten. Da de dro til sykehuset igår hadde hun høy feber, og skjalv så mye at hun nesten ikke kunne stå, men legene på sykehuset kunne ikke ta henne imot fordi de hadde lunsjspause!! Så hun fikk beskjed om å vente eller dra et annet sted. spesiell behandling. Nanna hadde spurt hva de hadde gjrot om det var en som hadde blitt skutt som hadde kommet dit, og da ssa de at hvis det hadde skjedd måtte den personene og dratt et annet sted eller ventet til de var ferdige. En av de andre frivillige som er med på medical-project, hun hadde vørt med på en hjerteoperasjon, og hun hadde sett et hår falt ned i det åpne såret, og legene hadde ikke brydd seg, de hadde bare sagt at det ikke var farlig, og fortsatt, og sydd henne igjen... så jeg håper virkelig aldri at jeg kommer på sykehus her i India!! tror det er større sjanse for at man blir mer syk enn frisk da..

 

Ellers er alt veldig bra. trives fortsatt men altså, kan ikke kalle dette jobbing. vi gjær som vi vil hele tiden, og de som jobber her sier heller ingeting. de er glade bare vi er her til maten er ferdig og spiser opp. og vi må drikke opp teen vår, ellers blir de lei seg. Så vi står opp når vi vil, sover litt om dagen og om kvelden kan vi hjelpe til litt med lekser om vi føler for det. Jeg pleier å stå opp rundt kl 0730 for da rekker vi å hjelpe barna litt med lekser før de drar på skolen, også drar vi som regel til byen eller til internettkafe. så sover vi litt, og barna kommmer hjem så kan vi leke med dem eller hjelpe til å ´kutte grønnsaker.  veldig avslappet, men altså, tro



hei

En liten kort oppdatering. alle 4 jentene i huset er syke, Ida har vaert paa sykehuset idag, Nanna er forkjola, Olivia har noe magevirus og jeg har magevirus, men feberen og forkjolelsen er heldigvis bedre! Jeg og Ida har snakket med hovedkontoret her i India idag, og bestemt oss for aa flytte 1.mars til et annen barnehjem for barn fra 0-5 aar og da skal vi bo hos vertsfamilie sammen. her vi bor naa faar vi ikke gjort saa mye fordi barna er saa selvstendige og er jo paa skolen store deler av dagen, saa vi hjelper mest med lekser om kvelden og gjoer hva vi vil resten av dagen. skal ha ferien min fra 10-11 mars, fordi Mats kommer kanskje paa besok til meg, for han er paa jobb i Dubai :D
ellers er alt fortsatt bra. matlysten er daarlig, men tror kokken vaar har forstaatt at jeg er lei ris, for naa gaar det mer i dozer og idli. (pannekaker og riskaker) saa det er jo flott.

vi koser oss masse, og alle vi jentene som bor samme har det saa goy. saa det blir litt synd aa flytte fra de andre, selv om det er en stund til.

haapeer alle hjemme har det bra. savner dere masse :) stooor klem!



Bilder

Litt diverse bilder av myggstikk, danskene, barna på barnehjemmet og Pongalfesten



Masse surr

Sist jeg skrev hadde jeg så dårlig tid så det ble kun en kort oppdatering! Nå har jeg kommet meg litt mer inn i ting og til og med vært min første natt på barnehjemmet. Senga mi er like hard som da vi sov på gulvet omtrent, myggnettingen gjør meg gal, hanen som galer hele natten, musikken som begynner kl 06.00, kua, og bilene som tuter er heller ikke så godt før nattesøvnen men jeg regner med at jeg vender meg til det :)

Søndag 13.01 var vi som sagt i tempelet i Madurai og det var så flott! Alle fargene, alle detaljene, alle gudene deres og bare det å se hvor opphengt de blir av alle statene når de ber. De har så mange ritualer og så mange forskjellige guder de ber til for forskjellige ting. Det er så fasinerende! Vi var en gruppe med 12 frivillige som reiste sammen til madurai den dagen, fordi de andre har ferie pga pongal-festivalen, men vi 3 som bør her måtte jobbe. Det rr veldig mange hyggelige folk her, blandt annet fra Frankrike, England, Irland, Australia, Tyskland, Danmark og en jente til fra Norge.
Vi skulle kjøre en rikshaw til ghandij-museet, som er en slags moped med en vogn på. Det rr normalt plass til 2-3 mennesker, men det rr ikke noe regel på hvor mange man kan stappe inn, så lenge alle sitter inni vogna. Så vi kjørte 6 stykker i denne lille mopeden, og det gikk veldig fint. Det er en enkel måte p komme seg fram og tilbake med, siden de kjører i smågatene igjen masse snaveier. De er også veldig billige. Vi kjørte ca 5km hver vri, pluss at sjåføren ventet på Oss en time, og ds betalte vi 200 rupi, som tilsvarer ca 20 norske kroner!
Alt annet er også veldig billig her, vi har vært på tailors marked, og der måler de deg og syr klær til deg, alt fra sarier til kjoler og bukser. Då jeg kjøpte 2 Ali baba bukser og en tunika til 1000 rupi, 100 nok, som er ganske dyrt til å være her, ellers får man 4 t skjorter til 10 nok, en middag på en ok restaurant til ca 5-10 nok.

Mandag 14. Min første dAg på barnehjemmet idsgmen vi gjorde ikke noe spesielt.vi bare chillet og lekte litt med de få barna som er her. De fleste er med foreldrene sine pga pongal. Så det var ca 10, 15 barn bare. Vi gikk en tyr til butikken før å kjøpe vann, for det vannet de drikker her er ikke rent nok. De så år den nye jenta skulle komme ca kl 13, men hun kom hit ca i tiden. Hun heter Olivia og kommer fra Sveits. Hun er 21 år og litt spesielle.tror hun fikk sjokk da hun kom hit. Faren hennes hadde sagt til henne at det var nesten som Europa med varmt vAnn i dusjen og Wi-Fi over alt haha.
Tirsdag 15. Idag var det pongal her på barnehjemmet. Pongal er visst veldig stort før alle i India så barna gledet seg så mye! Vi ringte også JP og fortalte om standardene her, altså om doen vår uten dosete og om badet uten lys. Han fiksa doen med en gang heldigvis så nå har vi do med sete!!hurra! Vi sa også ifra at vi gjerne ville gjøre noe med dette stedet her,som å rydde opp og plukke søppel. Så en stund etter at JP hadde gått begynte alle barna og de voksne å rydde, luke, plukke søppel osv. Vi vet ikke helt om det var fordi vi sa drt eller pga pongal men.. det ble i hvert fall fint her og vi fikk gjøre noe fornuftig for en gangs skyld. Så kl 18 ( indisktid betyr alt mellom 18-22) begynte Pongal feiringen, der de tenner bål og koker vann til det koker over,så tar de ris i handa og holder det fastmens de lager 3 sirkeler rund gryta, så putter det oppi. Det er for at avlingen skal bli bra.



Da vi skulle dra fra Madurai og tilbake til bbarnehjemmet igår kveld (13.01) måtte vi ta en taxi, og6 vi fortalte sjåføren adressen og han sa han visste hvor det var hen. Vi bør ca 1, 5 time fra byen zå vurdering måtte betale 1500 rupi før turen. Men ds vi kom til Dindigol som det heter her kjørte han langt uti skogen og sa at det var på en skole... vi prøvde å fortelle at det var feil men han skjønte ikke noe spise han ble ganske sur fordi vi ikke visste. Så vi måtte spørre masse folk og ringe til en av project abroads folkenes vurdering kom oss hjem ca 1 timen lenger enn det burde vært!
Ellers er Inderne veldig hjelpsomme og de spør og graver masse, og de er veldig interessert i om man er gift eller om man har en "lover". Men Hvidsten man sier at man har en boyfriend så lurer de på hvor mange så det er litt vanskeligå forstå hverandre innimellom :p


Dette var gammelt men litt bedre fortalt hva vi gjør, så det blir litt sv det samme som jeg allerede hsr skrevet om.
Idsg hsr vi vært på dirty weekend, som gikk utpå at vi skulle male 3 storerom på et barnehjem i madursi. Vi var ca 15 frivillige der, og alt ble kjempefint. Så det var veldig gøy å endelig få gjøre noe fornuftig. Ellers er alt fortsatt bra. Jeg har vært syk med feber og forkjølelse i 3-4 dager nå, men begynner å hjelpe nå heldigvis. Hsr en million myggstikk, og telte de stikkene på den ene foten istad og det er 29 stikk... så det suger. Myggen her stikker gjennom alt selv om jeg har myggspray.. men men.
Skal prøve å få lsgt utnoen bilder senere mens jrg har nett!



de foerste dagene paa barnehjemmet

de forste dagene paa barnehjemmet har vaert litt kjedelig fordi det har bare vaert 10-15 barn der, pga Pongalfestivalen. Tydeligvis har de fleste barna en eller to foreldre aa dra hjem til, mens de som var igjen er foreldrelose saa det er ganske trist aa tenke paa. men det som er med de indiske barna, de er saa takknemlige for alt. De fikk en kulepenn hver og det var som om det var julaften for dem. de eier ikke mye men de er saa glade og smiler hele tiden. det er helt utrolig aa se. 

jeg har faatt en ny romkamerat fra Sveits. saa da bor jeg ikke alene, men hun er veldig sjenert og siden vi er 3 nordiske fra foer av saa blir hun litt utenfor selv om vi proever aa snakke engelsk saa hun kan foelge med i samtalen.

ellers idag kommer resten av barna, og da blir det fult hus med 142 barn! saa haaper vi faar litt mer aa gjoere da siden naa gaar vi bare rundt aa leker med barna hele tiden, og ikke gjoer noe jobb.

alle de indiske jentene vil hele tiden fikse haaret vares og lage forskjellige kastemerker paa oss, saa de synes det er veldig stas men de synes ogsaa at fregnene mine er veldig rare, og hun ene trodde jeg var skitten.. saa det er nice.. barna snakker heler ikke saa mye engelsk saa de sier hele tiden: your face, supaaah! eller : your hair, no supah, food supaaaaa! 

til helgen skal vi paa dirtyweekend, som gaar ut paa a gjoere "drittarbeid" som male, lage murstein, mure osv, paa et barnehjem i Madurai saa det kan bli goy! 

Har skrevet mange innlegg paa Ipaden min, men faar ikke lagt de ut her, saa blir bare kort update innimellom foreloepig! Men alt er supert og jeg stortrives! :))

 

stooor klem!



endelug framme!

det vsr en lang reise og mye venting men slt gikk fint. da jeg kom fran vsr det rett avgårde og jrg rakk så vidt å pskke med meg noen ting. vi dro på Pongalfestival som er en slags thanksgivingfest med ofring til guder, mye ssng og dans osv. vi overnattet på en skole midt ute i skogen og sov på steingulv... jrg har fortsatt blåmerker på rumpa etter gulvet!! 

idsg hsr vi vært i madurai og shoppet, vært i tempel, vært på ghandij museet, kjørt rikshaw. typisk turister.

vi er ca en gruppe på 20 frivilligesom bor rundt her og på barnehjemmet er vi 3 jenter, 2 andre danske som bor der. veldig hygerlig. 

der jeg bor er det veldig enkelt, strømmen virker når den vil, vannet kommer og går, dusje  mi  består av en bøtte og en vannkran, thats it. maten er god, mye ris men det er så sterkt at tårene renner og snørra renner hver gsng. når vi spiser får vi servert msten på bananblader som vi må vaske selv med vann, før de serverer oss maten, ofte ris med forskjellige sauser. så må vi blande det sammen med fingrene og spise det med fingrene. noen ganger sitter vi og på gulvet.. så drt føles som om vi er barn eller aper som bare griser! men det vender man seg fort til :) 

 



hurra, endelig har jeg fått vite litt mer.

endelig har jeg fått vite hvor jeg skal jobbe og hvor jeg skal bo! :D 

Barnehjemmet jeg skal jobbe på heter Anbarasi social action, og er et barnehjem for foreldreløse barn eller barn med foreldre som ikke har råd til å ta vare på de. Det er både gutter og jenter i alderen 5-18 år som bor der. Det er en dame som heter Shilla som skal være "vertsmoren" min og det er henne som har startet barnehjemmet. HUn snakker visst veldig lite engelsk, så det kan jo bli interessant. 

Mine oppgaver blir å vekke barna kl 06.00 og hjelpe de med å kle på seg, vaske segog spise frokost sammen med de. Mens de er på skolen kan jeg velge om jeg skal være med på skolem og hjelpe til i engelskundervisningen eller om jeg vil være igjen på barnehjemmet og hjelpe ms. Shilla med diverse husmoroppgaver som vaske klær, lage mat og annet husarbeid! Passer perfekt til husmor-Camilla...... 

På ettermiddagen kan det være forskjellige ting vi gjør, som for eksempel å organisere aktiviteter, lære de å skrive, strikke, sy, spille fotball osv så det blir i hvert fall litt å finne på der, for det er ca 160 barn som bor der! 

Jeg skal bo på barnehjemmet i et slags internat-ish ting, noe som er helt fint. jeg vet ikke om  jeg skal bo på enerom eller sammen med noen enda,  men det er egentlig helt greit begge deler. Rommet består av en enkeltseng med madrass, en vifte, et lys og et bad. 

Mat vil jeg få servert 3 ganger om dagen, og menyen vil da bestå av forskjellige sør-indiske retter. I sør-India er de aller fleste vegetarianere ( passer perfekt for meg elsker grønnsaker...! HEHE) Og de forskjellige rettene er visstnok Idli, Dosa, Poori og Thali-retter med kokt ris, grønnsakssaus, en peppersuppe som heter Rasam, pappadam, smørmelk og kokte grønnsaker. Alt det her sier meg egentlig ingenting, men skal vise noen bilder! 


Dette er Idli, noe slags riskaker man spiser til frokost.



Dosa. rispannekaker med smør


Poori. dette er fritert hvetebrød med en slags kurri-potetstappe ved siden av.

Dette kan bli spennende.....hejdå.

 



Visum

idag har jeg endelig fått søkt om visum. Det var så mange spørsmål og ting man måtte ha med så det tok litt tid. I tillegg til  å fylle ut visum-søknaden, måtte jeg ha med passbilde, kopi av passet mitt,og et par andre dokumenter. Da håper jeg bare alt er i orden og at jeg får et ja! 

i tillegg har jeg nå fått vite litt mer om hva slags jobbmuligheter jeg har der. Jeg kan velge å jobbe med

* eldre mennesker på gamlehjem

* barnehjem

* psykisk utviklingshemmede

* funksjonshemmede barn

* Hiv-smittet barn

* nyfødte 

Jeg håper å få jobbe med nyfødte eller på barnehjem, men de ansatte i Projects Abroad vil se an hvor man passer  best ut i fra erfaring, interesser  og hobbier.  Om noen få dager vil jeg også få vite hvor jeg skal bo! Kjenner godt at det begynner å nærme seg nå. bare 37 dager igjen! 




 



Kulturbevissthet i India

Kulturen i India har ganske mange store forskjeller fra her hjemme. jeg har fått en liten oversikt over de viktigste tingene å vite om når man er der.


* inderne er veldig opptatt av hvordan man kler seg, og kan fort bli fornærmet av hvordan besøkende kler seg. Man bør alltid ha skuldre, knær og mage tildekket av klær, og man bør heller ikke hapå seg store løse klær som kan skli opp, slik at uønskede kroppsdeler eller for eksempel bh-stroppene synes. 

* Fysisk kontakt mellom mennesker av samme kjønn er veldig vanlig, og man vil ofte se to  menn som holder hverandre i hendene. Fysisk kontakt mellom forskjellige   kjønn kan virke veldigstøtende når man er offfentlig, spesielt for de eldre inderne. Man skal heller ikke vise for mye "kjærlighet" offentlig. Helst ikke kysse, klemme hverandre.

* Røyking og drikking er heller ikke sosialt akseptert, spesielt ikke blant damer. Man kan se fulle indere rundt om, men det er ikke en "sosial aktivitet"sånn som det er her hjemme.

*En spesiell greie de har, er at det er ikke akseptabelt å berøre hverandre med føttene ( lucky me! :D ) bortsett  fra hvis det er barn, da er det visst helt greit....

* Man skal aldri hilse på folk med venstre hånd, eller spise med den fordi denne hånden er reservert til toalett-bruk!

* Du må aldri peke på noen med en finger, da må man bruke hele hånden. 

* Blir jeg invitert hjem til noen, forventer de at jeg har med meg en lite gave, for eksempel kaker eller kjeks.

* I visse steder, for eksempel templer, arbeidsplasser eller gjestehus krever de at man tar av seg skoene før man går inn i huset.



Random bilde.

 

Nå er hele betalingen + flybilletter i boks! :D Da venter jeg bare på detaljene om hvor  jeg skal bo og hvor jeg skal jobbe! :-) 64 dager igjen!




Projects Abroad

Selskapet jeg skal reise med heter Projects Abroad og er et engelsk firma. De gir deg mulighet til å jobbe som frivillig i en rekke utviklingsland, og man kan blant annet velge mellom mer enn 100 prosjekter i over 20 forskjellige land. Man velger selv land, prosjekt, lenge på oppholdet og avreisedato. 

Projects Abroad har prosjekter i mange land, der alle handler om å arbeide med barn, voksne, ungdom, dyr, natur, miljø. Noen prosjekter kan for eksempel være undervisning, Care-prosjekt, natur og miljø, kultur og samfunn, sport, medisin og helse, journalistikk, business, jus ogmenneskerettigheter, veterinærfag og dyrestell eller språkkurs. Alle kan melde seg på alle prosjektene, selv om man ikke har noen erfaring fra før av.

Prisene på de forskjellige programmene varierer veldig, og også ettersom hvor lenge du skal være borte og hvor du  skal. Prisen for 3 mnd ligger på ca. 3500EURO og da er det inkludert forsikringer, 3 måltider om dagen og et sted å bo. Man må i tillegg betale for flybillett + en del kostander i forbindelser med vaksinene.  

:-) 76 dager til jeg reiser nå!! 






84 dager!

84 dager igjen til jeg reiser! 



 



Vaksiner

Før jeg skal reise må jeg ta en del vaksiner. Tenkte  jeg kunne skrive litt om de forskjellige.

- Hepatitt A

Hepatitt A forårsaker leverbetennelse. Smitte skjer via forurenset drikkevann eller mat, spesielt salater og frukt og annen rå mat. Smitte kan også skje ved indirekte kontakt ( via fluer for eks.) Risikoen for å bli smittet er ca. 1:100 i Asia.

-Hepatitt B

Hepatitt  B gir også leverbetennelse, og viruset finnes i hovedsak i blod og blodholdig kroppsvæske. Man blir smittet  ved at viruset kommer gjennom hud som ikke er hel (sår)eller via slimhinnene. ( stikk av sprøyte, blodoverføring, seksuell smitte.) Dødeligheten er ca 1%.

- Japansk encefalitt

Dette er en virussykdom som overføres via myggstikk. Det er en årsak til alvorlig hjernehinnebetennelse som kan gi varige hjerneskader og har høy dødelighet. Det er ca. 50 000 tilfeller av alvorlige sykdomstilfeller hvert år  i Asia, og av disse dør ca. 10.000. Det finnes ingen effektiv behandling av viruset.

- Stivkrampe

Stivkrampe er en sjelden sykdom, men en sjelden gang kan det skje at noen får stivkrampe som reisesykdom, som også kalles stivkrampe ved reising eller reiseassosiert stivkrampe. Særlig hvis du skal ha mye kontakt med befolkningen eller leve primitivt utenfor byene. Du kan beskytte deg mot sykdommen med reisevaksine mot stivkrampe hvis du er uvaksinert. (WIKIPEDIA)

- Tyfus

Tyfoidfeber er en sykdom forårsaket av bakterien Salmonella typhi.

Den er veldig vanlig på verdensbasis og blir overført i mat og vann som er forurenset med avføring eller urin. Smittede personer skiller ut bakterien i avføring og sjeldnere i urin. Bakterien kan også forekomme i oppkast og puss. Opptil 3 måneder etter sykdommen, kan man skille ut bakterien. Noen er uheldige og blir kroniske bærere.

Symptomene består av høy feber fra 39 til 40 grader som stiger sakte, lav puls, slapphet, hodepine, mangel på appetitt, alvorlig diaré, magesmerter og utslett bestående av flate, rødfargede flekker kalt roseflekker. På grunn av diaré dør mange av inntørking og forstyrrelser i saltbalansen i kroppen. Nyresvikt er ikke uvanlig.

Ubehandlet varer tyfoidfeber i tre uker til en måned. I 10-30% av ubehandlede tilfeller dør den smittede. (WIKIPEDIA)

 

Jeg er allerede i full gang med flere av vaksinene, men har en del igjen  siden noen av de må man ha flere påfyllinger av :-) Jeg som er så redd for sprøter, satser på at jeg unngår alt avs ykdommer under oppholdet! :-D






Tamil Nadu, Madurai

Byen jeg skal bo i heter Madurai.Det er en by i delstaten TamilNadu,  og ligger sør-vest for Chennai.

Tamil Nadu har ca. 72 millioner  innbyggere, så der blir det folksomt!Det er et relativt tørt og varmt klima, men det sier at Madurai er et av de mest eksotiske stedene i India, og dette området består av en hel rekke elver.

i løpet av de tre månedene jeg skal bo der vil temperaturen være fra ca 25 til 35 grader (januar-april.) 

De tilber utrolig mange guder og gudinner som de tilber,og dermed har de også ekstremt mange fester og festivaler. Den tiden jeg skal være der vil det bl. annet være Kite festival, Pongal Festval, Color Festival, og  Elephant festival. 

Jeg begynner å glede meg masse og er i full gang med vaksinering og betaling av turen. "Bare" 98 dager igjen nå!












25.09.12

Da har jeg opprettet en  blogg fordi jeg har nesten blitt tvunget  til det, og så de hjemme kan følge med på reisen og opplevelsene mine! :-)

Jeg skal reise 3 måneder til India, i Madurai, Tamil Nadu. Der skal jeg jobbe som frivillig med barn. Jeg skal også  bo hjemme hos en indisk familie og leve livet sånn som inderne gjør det. Jeg skal ikke reise før 10.januar, men det er en del ting å ordne  før jeg reiser, så jeg tenkte å skrive litt om forberedelsene både for min egen skyld og for andre som er nysgjerrige. 

 

Camilla



 



Les mer i arkivet » Desember 2013 » April 2013 » Mars 2013